0

ASESSEM DAMEJ

Long ol las atikel yumi bin luk se Kot i save entarem wan Difol Jajmen agansem difenden  sapos hemi no rispektem rul mo i no faelem wan difense o sapos wan i no rispektem wan oda blong Kot. Yumi luk tu se Kot i save entarem wan Samari Jajmen agensem difenden sapos we Kot i luk se difense we difendem i faelem i no hevi inaf o i nogat inaf pruf blong bakemap. Yumi luk smol tu long saet we Kot i entarem wan Jajmen agensem wan long tufla we i kam long Kot afta we hemi harem ful kes.

 

Long atikel ia bae yumi luk wanem blong mekem bifo o afta yu karem wan Jajmen. Mo wanem blong mekem taem yu winim wan kes be Kot i no putum amaont blong damej we bae yu risivim.

Damej hemi wan amaont blong mani we man we i lusum kes bae i pem i go long man we i winim kes.

 

Taem wan man i faelem wan klem o kaontaklem, Kot bae i lukluk mo i disaet sapos man ia i rili lusum wan samting folem aksem we difendem o klemen i mekem. Afta bae Kot i disaetem kes ia mo putum amaont blong mani we man ia bae i risivim olsem kompensesen from damej o kil we hemi kasem.

 

Fas samting we yu mas tingbaot hemi blong putum i klia long Klem o Konataklem blong yu wanem stret damej nao yu stap askem long Kot mo wanem amaont nao yu stap askem. Sapos yu wantem se Kot i givim wan Jajmen long amaont we yu wantem be yu mas putum i klia long klem o kaontaklem blong yu. Bae yu nomo save askem wan difren amaont afta we Kot i mekem wan desisen.

 

I kat tu taep blong damej we yu save askem long klem o Kaontaklem blong yu. Tufla taep blong damej ia i gat Spesel damej mo Generol Damej.

 

Ol Spesel Damej hemi ol damej we yu save pruvum wetem ol recit, bil mo olgeta samting we i save shoem se yu spendem mani long hem.  Hemi ol expensis we yu yusum mani blong yu blong fixim ol damej we wan man i kosem. Long Spesel Damej yu putum stret amaont we yu stap askem long Kot from yu gat pruf blong hem.

 

Ol Generol Damej hemi ol damej we yu no save putum wan stret amaont long hem. Hemia olsem taem yu mekem wan man i harem nogud, yu kosem hem blong filim pen o yu mekem wan man i kil mo laef blong hem i nomo olsem bifo.

 

Rimemba: sapos yu stap askem Spesel Damej o Generol Damej long Klem blong yu be yu mas kat pruf blong shoem se yu safa tru long aksen blong difenden. Kot bae i givim long yu wanem nomo we yu save pruvum.

 

Sapos yu stap klemem VT 5 million olsem Spesel Damej long Klem o Kaontaklem be yu mas save shoem tu se aksen blong difendem i kosem yu blong spendem mani ia. Yu mas shoem se aksen blong difenden i mekem yu safa, yu lusum wok blong yu, yu pem ol bil blong hospital mo yu spentem amaont ia. Spos we aksen blong narafala man ia i mekem yu lusum hand blong yu mo yu nomo save draev be yu mas kat pruf blong hem tu. Sapos we yu wok be yu mas pruvum wetem salari slip blong yu. Sapos yu wan bisnis man yu mas pruvum wetem ol pepa blong tax riten blong yu.

 

Sapos yu bin kat wan trak afta aksen blong narafala man i kosem damej long trak blong yu be yu mas karem ol risit blong garaj i go long Kot blong shoem. Sapos yu bing stap rentem wan trak long taem we trak blong yu i stap long garaj be yu mas tekem ol risit blong rent blong trak ia tu.

Yu rimembae se eni klem blong spesel damej i mas stret. Yu no tekem olsem wan janis blong putum eni amaont nomo we yu wantem blong tekemaot fulap mani long wan we i kosem damej long yu. Taem we Kot assesem spesel damej hemi luk long wanem nao stret amaont we hemi save givim long yu. Sapos we damej long trak blong yu ia oli save fixim long wan wik nomo be yu lego i stap long garaj blong 6-9 manis olsem bae Kot i mekem wan asessmen folem stret taem blong fixim trak mo i givim yu amaont ia nao i no mata yu spendem bigfala mani blong rentem ol trak. Kot i luk se aksen blong yu nomo i putum yu long posisen we yu stap long hem mo bae hemi no save givim yu wanem we yu stap askem. Sapos we yu pem rent blong trak VT 1,000 long wan dei blong 6 manis mekem yu pem VT 180,000 be Kot long assesmen blong hemi faenemaot se trak ia oli save riperem long 7 days nomo be bae Kot i givim yu VT 7,000 nomo.

 

 

Generol Damej yu no save pruvum wetem ol risit o bil. Long ples ia bae Kot i lukluk bak long ol asesmen we i bin mekem bifo. Taem we wan man i kil long wan asksiden o narafala man i kosem kil long bodi blong hem hemi save askem generol damej. Bae man we i kil I mas shoelm se kil ia i mekem olgeta oli nomo olsem bifo mo ol janis blong olgeta blong faenem wan wok, maret mo gat wan gudfala laet i nomo gat. Yu save faenem ol klem blong generol damej long ol difamesen kes tu we klema i klem se wan man spolem nem blong hem.

 

Long ol kes we yu kasem kil mo askem blong oli pem yu from kil ia bae yu nidim blong tekem evidense blong wan man we i save talem long Kot olsem wanem nao kil ia i afectem yu. Ol evidense olsem ol man we oli wok long hospitel nao oli save givim. Sapos man we i kasem kil i nomo save wok be bae i mas gat pruf blong hem. Sapos yu faenem wan kes olsem we Kot i bin disaetem bifo mo hamas nao Kot i givim long man we i kasem kil yu tekem wetem yum o givim long Kot. Bae Kot i stanap long kes ia nao taem hemi stat blong calculate amaont we yu askem long Klem blong yu.

 

Kot i no save putum wan stret amaont long generol damej. Bae Kot i dil wetem evri kes i difren folem  taem we oli hapen long hem. Yu mekem sua se yu givim evri infomesen we yu ting se bae i helpem Kot blong mekem wan desisen olsem we yu wantem. Sapos nogat bae Kot i save mekem wan desisen we i no stret long tingting blong yu.

 

RIMEMBA:yu askem wanem we yu wantem long Kot be yu mas rere blong pruvum tu.

 

DISCLEMA: Hemia wan ligel spes wea yu save faenem ol besic infomesen abaot loa mo olsem wanem Kot i wok. ol infomesen ia oli no ligel advaes be oli stap blong helpem eniwan I andestanem wanem blo mekem.

 

sapos yu kat eni kwestin o nidim eni clarifikesen abaot ol infomesen ia yu save raet i kam long (vanuatulaw@gmail.com) o visitim websaet blong mifala long (www.pawthelaw.info)

 

 

Leave a Reply